Jeg gjorde ferdig min bachelorgrad innen forretningsutvikling som etter videregående skole. Det var ikke noe jeg egentlig brydde meg noe særlig om. Jeg gjorde det bare fordi jeg måtte ha en utdannelse.

Ett år etter jeg var ferdigutdannet å gikk i en jobb ikke likte begynte jeg å se på mulighetene for å finne på noe annet. Det var da jeg kom i kontakt med et firma i London innenfor Internettbransjen. De sa de skulle lære meg opp bare jeg kom ned til London i noen måneder.

Problemet mitt var at jeg ikke hadde penger til å reise bort 2-3 måneder uten lønn. Først prøvde jeg å finne ut om jeg kunne få støtte fra det offentlige. Der fikk jeg som svar, at siden jeg ikke var arbeidsledig så fikk jeg ikke støtte. Jeg prøvde også å se på mulighetene for stipend, men der var behandlingstiden alt for lang. Statens lånekasse kunne jeg heller ikke benytte meg av.

Så da hadde jeg valget mellom å søke lån, låne av familie og venner eller gi opp drømmen å fortsette i en jobb jeg ikke likte.

Jeg valgte å søke om forbrukslån hos banken min. Det kostet meg kun 5000kr å ta det lånet med nedbetalingstid på cirka 1,5 år. Det vil si at jeg må betale noen få tusen kroner i den tidsperioden før jeg er gjeldsfri.

For meg var det en veldig liten pris å betale for å reise til London å få muligheten til å jobbe med de beste innen for den bransjen jeg hadde lyst å jobbe i.

Ikke gi opp drømmen om drømmejobben bare fordi du ikke får støtte av Statens lånekasse. Undersøk alle mulige løsninger. Forbrukslån er den raskeste måten jeg kom fram til. Det er også mulig å spare selv.

Poenget med dette innlegget er at penger er dessverre frihet. Så har du råd til å betale noen tusen kroner ekstra i måneden i noen år, så kan du realisere mange drømmer og forbedre din egen livskvalitet.

Jeg angrer i hvertfall ikke når jeg sitter på hjemmekontor å kan jobbe hvor og når som helst i verden. Neste prosjekt blir å komme meg til et varmere land å jobbe fra.